Det er garantert blitt vår i lufta, noen steder har sola fått varmet en stund alerede, men andre steder begynner snøen å kjenne sin største fiende akkurat nå. Når våren kommer er det så deilig med musikk som forteller oss at varmen er på vei, sol og sommer, vårsøg gjør denne jobben veldig bra! For meg er dette en sang jeg nesten konstant har surrende rundt oppi hodet mitt, sommer som viter, høst som vår, jeg har aldri lært meg særlig mye av teksten, men det lille jeg kan det spilles omigjen som jeg har konstant hakk i plata, med stor glede!
Etter å ha lest litt om sangteksten handlet den ikke opprinnelig om våren, men om å vente på freden etter 2. verdenskrig, teksten ble sensurtert med å bytte ut fred med vår. Og for ei jente som meg med massevis av nasjonalfølelse, så gjør det sangen bare enda finere!
VÅRSØG
av Hans Hyldbakk
No skin det sol e høgste Svealiå.
No blir det vår, det kjenne e så vel.
Det søng så tongt kring alla dalasiå,
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommar'n kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
og kliv te topps e brattast berjestellå,
og vea gras og tort og tågberløng.
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kleng så kløkt.
Og tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Å du, å du, kår sårt og selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår'n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein sommar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg og venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
Når hausten kjem og sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommar'n så e fekk.
No skin det sol e høgste Svealiå.
No blir det vår, det kjenne e så vel.
Det søng så tongt kring alla dalasiå,
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommar'n kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
og kliv te topps e brattast berjestellå,
og vea gras og tort og tågberløng.
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kleng så kløkt.
Og tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Å du, å du, kår sårt og selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår'n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein sommar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg og venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
Når hausten kjem og sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommar'n så e fekk.
1 kommentar:
Helt enig Lena, det er en NYDELIG sang, og den fikk enda mer mening nå som jeg veit bakgrunnshistoria. Tusen takk!
Vårklem fra meg :)
Legg inn en kommentar